Lånt landskap
借景
(shakkei)
I Norge er vi glad i utsikt. Så vidt utsyn som mulig, og
aller best synes vi det er, om man også kan se havet, eller i det minste en
innsjø.
Det som i den japanske hagekunsten omtales som shakkei
eller lånt landskap handler også på sett og vis om utsikt, men på en helt
annen måte. Her dras omgivelsene inn i hagen, slik at de blir en del av den,
bakgrunnen for den. Den japanske hagen er primært en visuell opplevelse, noe
man betrakter, gjerne litt på avstand, og det lånte landskapet fungerer som et
bakteppe.
Lånt landskap er av mye nyere dato enn mye av det andre vi skriver om
her. Det dukket ikke for alvor opp før på 1400- eller 1500-tallet.
Det vanligste er å låne fjell og åssider, men noen hager
innlemmer slettelandskap, eller visse arkitektoniske elementer som en del av
anlegget – en staselig port, et klokketårn, en pagode, for eksempel. Til sist
må det lånte landskapet «rammes inn» eller avskjæres, slik at kun det ønskede
utsnittet er synlig fra hagen. Hagemuren er kanskje den mest utbredte rammen,
men også trær og busker inne i hagen kan brukes, trestammer, et skogholt, eller
rett og slett – himmelen.
Fra Shugakuin, Kyoto
Ut på fjelltur!