Sand
砂 (suna)

I den japanske hagetypen som kalles karesansui eller tørt landskap, benyttes sand til å illudere vann. De første hagene av denne typen, – ble laget fordi det var vanskelig å anlegge en hagedam. Etter hvert ble det sand eller finkornet singel som ble det foretrukne materialet og nesten alle hager har et område dekket av nøye raket sand. I zen-templene er det å rake sanden, den repetitive bevegelsen, dag ut og dag inn, en del av den daglige meditative dont.

I naturen er det vær og vind, tidevann og bølger som skaper mønstre. I hagen har det med tiden utviklet seg et sett med mønstre som henter inspirasjon fra disse naturlige bevegelsene, og etablerte mønstre spenner fra sazanami – krusninger, via duvende bølger, kataonami eller bølgeskvulp, brottsjøer og til krappsjø til store dønninger (tegninger).

Den ikke fullt så striglede sanden vi finner på strendene ved havet, i elvefar og langs innsjøer i den norske fjellheimen danner sine egne mønstre som kanskje ikke så lett lar seg klassifisere, men som like fullt er verd å legge merke til.


        

Foto fra Totekiko, Tokaian og Ginkakuji, Kyoto

Observasjoner – bevegelser i vann og sand